Fuglen som satte seg i hånden hans

Hellige Frans skulle til Greccio og satt i en båt på vei over en innsjø i Rieti-dalen. Da var det at en fisker ga ham en vannfugl, slik at han kunne glede seg over den i Herren. Hellige Frans tok den imot med glede, og åpnet så hånden sin og oppmuntret den mildt til å fly av gårde. Fuglen ville ikke dra av sted. Den satte seg istedet i hånden hans, som var den et reir, mens hellige Frans ba med øynene løftet mot himmelen. Etter en lang stund, da han hadde kommet til sans og samling igjen, ba han fuglen mildt om å benytte seg av friheten som allerede var blitt skjenket den. Etter å ha fått tillatelse og velsignelse, viste fuglen sin glede med en bevegelse og fløy av gårde.

Vita secunda, 126

Falken

Da hellige Frans en gang tilbrakte tiden i en eremittbolig, og tradisjonen tro holdt seg unna folk og samtaler med dem, var det der en falk som hadde funnet seg et rede på det stedet og knyttet seg til ham med vennskapsbånd. For om natten varslet den alltid Frans med sin sang og stemme på det tidspunkt Frans pleide å stå opp til bønn. For Frans var dette særdeles nyttig, fordi falken gjennom sin omsorg jaget bort all nøling og latskap.

Og når Frans mer enn vanlig led av en eller annen slags sykdom, sørget falken for ham og lot ham ikke våkne så tidlig. Som om den var lært opp av Gud selv, lot den sin stemme klinge lett ved morgengry.

Det er ikke så rart at alle andre skapninger hedret en som elsket Skaperen så høyt.

Vita secunda, 127.