St. Frans kloster

Frans av Assisis sårmerker

Tekst: M. C. Jensen
Bearbeidet til norsk: Hallvard Hole OFM
Forslag melodi: Darmstadt 1698 (LH 453 Pris, mi sjel)

Fjernt fra verdenslarmens steder
under nattehimlens slør
Sankt Fransiskus kneler, beder,
inderlig som aldri før;
verden anser han ei mer –
Jesus kun han ene ser.

Stjerner glimter i det høye
som en lysets englevakt –
Sankt Fransiskus, i ditt øye
speiler stjernen seg med prakt.
Paradiset på din bønn
åpner seg for støvets sønn.

Ham, du elsket fremfor alle,
ham hvis blod på korset fløt,
ham du ville ømt påkalle
gjemt i ensomhetens skjød;
Tanken fra hans sår ei vek,
mens din bønn mot himlen steg.

«Herre, som fra himlens trone
styrer allting ved ditt bud,
spred til hver en verdenssone
dine gavers rikdom ut,
la med morgensolens glans
gleden stråle for hver sans!

Meg, som ønsker kun å havne
der, hvor du, å Jesus, er,
meg du elsket, meg du favne,
drage til ditt hjerte nær,
meg i nattens stille stund,
himlens lys du give kun.»

Sus der lød av englevinger,
englesyn Fransiskus så,
Jesus svar på bønnen bringer
til den dunkle jordens vrå,
ga ham, som så tro han fant,
på sin kjærlighet et pant.

Ti da morgensolens blide
stråler sankt Fransiskus når,
da hans hånd, hans fot, hans side,
merket var av Jesu sår.
Sankt Fransiskus, himlen skrev
selv ditt skjønne adelsbrev!